Medisinstudent i praksisFørste gangen jeg fikk prøve meg på motiverende intervju på ekte pasienter var under praksisperioden på medisinstudiet. Det var det femte året av studiet i Oslo, og jeg ble sendt til et fastlegekontor i Stokke i Vestfold. Jeg var spent og ivrig etter å endelig få bruke kunnskapen vi hadde lært i praksis. På fastlegekontoret fikk jeg utføre forskjellige oppgaver under veiledning fra legene som jobbet der. Jeg tok i mot barn med vondt i halsen og pasienter magesmerter, gjorde svangerskapskontroller og gjennomførte kontroller av blodtrykk og blodsukker. Fikk ha røykesluttsamtalerMange av pasientene røyket, og jeg spurte legene om det var ok at jeg inviterte til røykesluttsamtaler med de som ønsket det. Jeg hadde jo lært motiverende intervju, og var ivrig etter å få prøvd ut metoden i praksis. "Klart det!" sa legene, "men ikke ha for høye forventninger til at noen kommer til å slutte". Det jeg husket fra motiverende intervju- undervisningen var ambivalensfirkanten, og å sette SMART-mål. Med de to verktøyene for hånden satte jeg i gang med å finne de pasientene som kunne være interessert i å ha en samtale om røyk. Når jeg møtte en pasient som røyket spurte jeg først: "Har du vurdert å slutte?" Hvis de svarte nei på det spørsmålet lot jeg det være med det. Men hvis de svarte ja spurte jeg "Vil du sette opp en samtale her om en uke for å snakke om røykeslutt?". I løpet av praksisperioden var det tre pasienter som var interessert i dette. Jeg la inn en ny samtale i timeboken og gjorde meg klar til å utforske ambivalens. Tre motiverende intervjuerSamtalene var forholdsvis enkle og tok 20-30 minutter. Først spurte jeg litt om historikken med røyking og situasjonen slik den var nå. Så gikk vi gjennom ambivalensfirkanten og utforsket fordeler og ulemper. Og til slutt spurte jeg om de var klare for å sette et mål. Hvis de var det så hjalp jeg dem gjøre målet om til et SMART-mål. Det vil si at målet ble spesifikt, målbart, realistisk og med en tidsbegrensning. Etter samtalen avtalte vi en kontroll på telefon 3 uker senere. I alle tre tilfellene satte pasientene mål om å slutte å røyke, og alle tre hadde klart å slutte da jeg ringte tre uker senere. 100% suksess-rate! Noe som var litt interessant var at den ene pasienten hadde stumpet sin siste røyk allerede før hun kom til den avtalte motiverende intervju-samtalen. Bare det å sette opp en time var nok til å motivere henne til å ta affære! Det jeg liker med historienDet er flere grunner til at jeg liker å fortelle denne historien. For det første, å hjelpe andre med endring trenger ikke være så vanskelig. Jeg kunne svært lite om motiverende intervju da jeg dro på praksis i Stokke. Med ambivalensfirkanten og SMART-mål på innerlomma hadde jeg det jeg trengte for å hjelpe pasientene med røykeslutt. Det føltes bra å tenke at jeg hadde gjort en forskjell i tre mennesker liv. For det andre, når man er nybegynner i motiverende intervju kan det være lurt å sile pasientene litt i starten. Jeg valgte med vilje de pasientene som svarte ja på at de hadde vurdert å slutte å røyke. Det gjorde det morsomt og enkelt for meg å veilede dem. Seinere, når jeg ble mer komfortabel med metoden kunne jeg investere tid og krefter med "vanskeligere" pasienter som hadde et dårligere utgangspunkt for å snakke om endring. For det tredje, det er interessant at den ene pasienten sluttet å røyke allerede før vi hadde kommet til det faktiske motiverende intervjuet. Det sier noe om at det er hos pasienten endringsprosessen skjer. I dagene hvor hun gikk og funderte, og bevisst eller ubevisst forberedte seg til samtalen bygde det seg opp motivasjon og endringsvilje. Vi kan med hell huske på dette når vi skal planlegge motiverende intervju-forløp. Sørg for å legg til rette for at pasientene får tenke og forberede seg på egen hånd. Jeg tror det er bedre å ha flere korte samtaler med få ukers mellomrom, enn sjeldnere og lengre samtaler. AvslutningJeg håper du liker å få disse epostene. Det er nå 400 personer som er påmeldt til dette nyhetsbrevet. Det føles bra å kunne dele erfaringer og lærdom fra min motiverende intervju-tilværelse med dere. Hvis du har ønsker om hva jeg skal ta opp i neste ukes nyhetsbrev, si gjerne fra ved å svare på denne eposten. Og del gjerne nyhetsbrevet videre med andre du tror kan ha glede av det. Meld deg på nyhetsbrevet her: https://hermanegenberg.ck.page/
|
Lege, phd-stipendiat og motiverende intervju-lærer ved UiO. Skriver og lager podkast om motivasjon, endring, psykologi og kommunikasjon.
Hei kjære lesere. I august i fjor bestemte jeg meg for å skrive nyhetsbrev hver uke. Jeg har lært masse av å skrive en kort tekst om noe motiverende intervu-relatert hver lørdag, inkludert første juledag og første nyttårsdag. Det har vært morsomt å få svar fra dere leserne, med innspill og tilbakemeldinger. Nå går jeg inn i en hektisk høst hvor jeg skal skrive ferdig et utkast til boka mi, skrive min første artikkel på doktorgraden, presentere forskningsresultater på konferanse i Zaragoza og...
Hva er indre og ytre motivasjon? Forskere har i mange år ment at atferden til oss mennesker drives av to forskjellige former for motivasjon, indre og ytre. Man ser på menneskets drivkraft som todelt. Det er som om vi har to forskjellige motorer. Den indre motivasjonen driver oss til å gjøre handlinger fordi handlingen føles bra i seg selv, fordi vi liker å gjøre det, eller fordi handlingen føles meningsfull. Når vi leser en bok fordi vi synes den er spennende, drives vi av indre motivasjon....
"Motiverende intervju" er et dårlig navn Motiverende intervju-metoden har spredd seg over hele verden, og brukes i stadig flere bransjer. Metoden har blitt populær fordi den er klok, effektiv og nyttig for å ha samtaler om endring. Jeg er stor fan av motiverende intervju, men jeg er IKKE så fan av navnet. Navnet motiverende intervju er usexy. Man får ikke lyst til å bli utsatt for et motiverende intervju. Navnet er heller ikke særlig beskrivende. Et motiverende intervju føles hverken som et...